Erik Soler har fått tilbake konkurranseinstinktet!

Etter 30 år med kontinuerlige problemer med betente achilles-hæler tok jeg i fjor til fornuften og "byttet ut" joggesko og løping med sykkelturer i Nordmarka på en nyinnkjøpt Bianchi terrengsykkel. Dette er noe av det smarteste jeg noen gang har gjort!

I løpet av våren og sommeren kunne jeg igjen oppleve gleden ved å trene uten en ”trøblete” kropp. Min gode venn Jo Bergsvand pushet meg opp bakkene fra Sørkedalen og rundt Sandungen, og sakte men sikkert ble formen merkbart bedre.

En vakker maidag på sykkelsetet underveis fra Kikut til Stryken sammen med min minst like sykkelglade kjæreste Lilja, ble beslutningen om igjen å delta i konkurranser tatt. Det var da nesten 20 år siden jeg sist spilte en fotballkamp på internasjonalt nivå og bortsett fra et par Vasalopp på tidlig 90- tall har konkurranseinstinktet (i hvert fall på egne vegne) ligget i dvale.. Jeg bestemte meg for å delta i tre ritt og det ble Tour De Beitostølen, Grenserittet og Birken i fjor. Jeg kom faktisk i mål på alle tre og selv om jeg vanligvis er altfor optimistisk på egen vegne, ble jeg positivt overrasket over at de gamle fotball-beina ikke var helt råtnet bort..og jeg var (og er) godt fornøyd med tidene jeg syklet på…Men aller mest fornøyd er jeg med hvor utrolig gøy jeg hadde det underveis.

Grenserittet 2008 ble en meget positiv opplevelse for min del. Som en del av en ”gjeng”med ti gutter reiste jeg dagen før til Halden og sørget for optimal oppladning til mitt første store ritt. På selve dagen gjorde jeg nesten det helt store; jeg hadde glemt å feste chipen som tar tiden på sykkelen, og uten min kamerat Ole P Knophs skarpe øyne og hans omsorg for gjengens debutant, hadde jeg nok stått uten tid i fjorårets ritt. Det hadde vært utrolig surt…. Etter en litt puslete start kom jeg i godt tråkk og frem til en skikkelig ”trynings” på vei ned fra Erte mot Halden følte jeg meg som en ”konge” der jeg lå i flytsonen og koste meg. Etter god bistand fra Røde kors kom jeg fint i mål, dog noe betuttet etter å ha tapt mot alle gutta jeg hadde veddemål mot. Da er det greit å ha en velt å skylde på!

Traseen i Grenserittet synes jeg er svært bra, det er mye fart underveis og ikke altfor mye krav til tekniske ferdigheter. Det betyr at opplevelsen blir svært bra selv om man ikke er erfaren eller har tid/anledning til å trene like mye som de ”verste” syklistene.

Jeg stiller i Grenserittet også i 2009. Jeg har en helt konkret plan om å ”gruse” min egen tid fra fjoråret! Det blir mer trening før rittet i år, ikke minst mer kvalitetstrening i form av tempoøkter som skal få opp O2- inntaket, samt en del spinning gjennom vinteren. En liten treningsleir til Mallorca er også med i planene. Selv om det er landeveissykling i fokus der, blir nok utbyttet bra. I tillegg til Grenserittet stiller jeg også i MTB 6 dagers fra Trondheim til Oslo og så blir sesongen avsluttet med Birken som i fjor…